The Norwegian Opra’s affirmative Oratory “To arms! To arms! by Trond Reinholdtsen
«Til våpen! Til våpen!»
Av Trond Reinholdtsen
For proletar-kor, vokalsekstett, midi-orkester, Ten Sing basso continuo-band, evangelist (knusktørr Power Point-teori), spektakulær pyroteknikk, solister fra Den Norske Opra og annet.
Ærlig talt folkens! Tiden for skeptisk mumling og sentripetal kritisk kunstnerisk diskurs er forbi. Det vi behøver er en AFFIRMATIV AKSJON, en gest av KJÆRLIGHET OG TROSKAP. Oratoriet har alltid vært den mest ideologiske kunstarten: En bekreftelse og feiring av Gud eller Staten (Som i Händels Messias: «For He shall reign for ever and ever!», eller i Hans Eislers «Lenin-Requiem»: «Sei gegrüsst, Partei!»). Etter at de såkalte «store fortellingene» som Sannhet, Det Universelle, Fremskritt og Det Historiske Subjekt behørig og i et skinn av progressivitet ble gravlagt av de slemme postmodernister, har veien ligget kliss åpen for reaksjonære Master Signifiers som nasjonalisme, fascisme og kapitalisme.
Oratoriet «Til våpen! Til våpen!» vil være affirmativt, propagandistisk og voldsromantiserende (i god tradisjon fra for eksempel Händels «Judas Maccabeus»). Det vil ikke innta den vanlige sutrete selvpiskende problematiserende fryktposisjonen til en veik og desillusjonert venstreside. Oratoriet sier (i stedet) «Ja!». Teksten til åpningskoret er «Ja! Ja! Ja!» (Ja til radikal egalitet. Ja til Det Godes Idé. Ja til Den Universelle Emansipasjon av Menneskeheten. Sånne ting.) Men fiender lurer overalt. Norge må ruste opp!
Trond Reinholdtsen har siden 2009 drevet institusjonen Den Norske Opra hvor den potensielt uendelige serien «Ø» (som i skrivende stund består av 15 episoder) skildrer tre posthumanaktige protagonisters selvpålagte totale isolasjon fra SYSTEMET og THE OUTSIDE i en kjeller i en villa i Sverige. Der planlegger de – gjennom nitidige filosofiske, estetiske og kjemiske studier – det ultimate verdensforandrende EVENT. Om det er begynnelsen på den lykkelige revolusjon eller en destruktiv terrorhandling er i øyeblikket uklart. «Ø»-serien eksisterer som filmede operatiske performances (www.thenorwegianopra.no). I Den Norske Opras siste produksjon (under Münchener Biennale for neues Musiktheater) ble et ytterligere narrativt lag introdusert. En slags sekt (eller er det et parti?) har organisert seg i dyp troskap til «Ø»-filmserien og søker å omdanne «Ø»s teori til praksis: å omsette dets budskap til konkret aksjonisme i møte med vår samtidige virkelighet. De kaller seg «The Followers of Ø». Det er disse som som er produsenter og solister i oratoriet.
Verket vil framføres i Jakob kirke og vil omfavne bygningens maktarkitektur med sin sentrale posisjon i byen: klokker og klokketårn, galleri, kirkerom og krypt. Det vil også konstrueres en minaret-aktig høyttaler ut mot gata som del av verket. Sceneområdet vil organiseres som flere spredte stasjoner hvor det både vil være simultane forløp og bruk av forskjellige medier. Publikum vil kunne sitte i alle retninger, men en sentral del av sceneområdet vil være proletarkoret som roper og skriker på vegne av Det Universelle, sammen med et eksplosivt pre-programmert midi- orkester (også programmert lysshow) som mimes av tre Nobodies eller underbetalte kompsisjonsstudenter (i masker og kostyme). Solister fra Den Norske Opra (som også er masker og kostymer) vil framføre virtuose og emosjonelle arier i stilen fra «Ø» (hvor Trond Reinholdtsen synger alle stemmer og pitcher dette til forskjellige stemmefag). En slags Ten Sing basso continuo- gruppe bestående av trommesett, bass/el-gitar, perkusjon og kontrabassfagott akkompagnerer der det akkompagneres bør. Inkludert i oratoriet er også den spesialproduserte neste episode i opra- serien «Ø» som bringer en ekspressiv og koreografisk teatralitet inn i det hele.